“Jeg lover å aldri la deg gå!” – sa du til meg mens vi lå i sengen ved siden av hverandre, nakne og slitne etter å ha elsket.

Jeg følte meg som den tryggeste personen i armene dine, og jeg tenkte for meg selv hvor lykkelig jeg var. Faktisk kunne jeg aldri forstå hvordan Gud kunne sende meg en slik god mann. Du var alt jeg noen gang hadde drømt om.

Du var kjekk, suksessfull, lidenskapelig, snill og støttende. Enhver kvinne ville falle for deg ved første møte, og jeg var ikke et unntak. Vår kjærlighet var lidenskapelig og uten begrensninger. Vi kranglet med omhu og elsket hverandre lidenskapelig etterpå.

Jeg elsket deg til månen og tilbake, og jeg var villig til å tilbringe resten av livet med deg.

Men ved å være blindt forelsket i deg, klarte jeg ikke å se andre ting. Ting som satte merker på livet mitt. Ting jeg aldri vil klare å glemme, eller tilgi. Mens jeg drømte om vår framtid og å ha barn sammen, hadde du andre planer.

Du var en livsnyter – en mann som levde livet sitt til det fulle. Dessverre, var ikke jeg inkludert i planen din.

Du gikk ut med forskjellige kvinner mens jeg ventet på at du skulle komme hjem. Kanskje noen av dem var bedre enn meg, så du bestemte deg for å ligge med de. Jeg var kun et cover for din familie og venner. Jeg var den snille, den rene og den ærlige, den du ville ha barn med. Den som ville late som at alt var helt greit selv om hennes verden raser sammen.

Du ville få meg til å se ut som en annen. Du ville at jeg skulle være hoved skuespillerinnen i filmen om livet ditt. Du gjorde alt sammen kun fordi jeg hadde alle predisposisjonene til å bli din ideale kone og dedikerte mor. Du var utro mot meg når du hadde sjansen.

Uten dårlig samvittighet, uten å tenke på meg.

Du sverget på at du elsket meg mens du kjøpte smykker til en av dine elskerinner. Og det verste av alt er at jeg ikke hadde noen anelse om det. Jeg levde i uvitenhet, og takket Gud for å gjøre meg til en slik heldig kvinne.

Men en løgn har ingen bakbein. Etterhvert fant jeg ut av hva du hadde holdt på med alle disse årene. Du var kontinuerlig utro mot meg mens jeg trodde alt var perfekt. Jeg må innrømme, du var en veldig god skuespiller. Jeg så definitivt ikke denne komme. Og når jeg fant ut hva du hadde gjort mot meg, følte jeg meg veldig kald. Jeg klarte ikke å si et ord. Jeg bare stod der, og prøvde å røre på kroppen, men jeg klarte ikke. Alt var for perfekt til å ende på denne måten, men dessverre ble det slutt.

Og den største grunnen var deg!

Da jeg så deg komme for å si unnskyld, latet jeg som at jeg ikke brydde meg, selv om jeg innerst inne falt sammen. Du sa til meg at du var lei deg og at det kun var en natt, ditt svakeste øyeblikk. Du sa at du elsket meg og at det ikke var meningen å såre meg.

Du sa så mye bullshitt og halvveis gjennom historien din, sluttet jeg å lytte til deg. Jeg kunne ikke fordra det lenger. Jeg kunne ikke tro hvordan noe slikt kunne skje mot en god jente som meg. Jeg kunne ikke tro at vi alltid mister noen vi elsker. Jeg kunne ikke tro hvordan noen kunne være utro mot meg – og mest av alt jeg kunne virkelig ikke tro at det var deg!

Den dagen bestemte jeg meg for å la deg gå!

Dagen jeg forlot deg ble jeg født på nytt og jeg brente alle broer mellom oss. Jeg ville ikke se eller høre fra deg lenger, fordi du hadde din sjanse men du blåste den bort.

En dag kommer du til å huske meg og hvor mye jeg elsket deg, og du vil hate deg selv for å la meg gå.

Siden du bestemte deg for å la meg gå, er det nå tid for å gjøre det samme!

Farvel for alltid!