Hun er generøs og snill og bryr seg og er alltid der for de som trenger henne. Selv om hun har mye gående i livet sitt, klarer hun å være der for de hun elsker uansett hva. Hun gir aldri opp mennesker og uansett hva som skjer eller hvor lavt noen faller, vil hun fortsatt være der, som lyset i enden av tunellen.
Hun er spesiell, vet du? Hun er en av de som elsker med hele sitt hjerte. Når hun forelsker seg, forelsker hun seg med hele kroppen, sjelen og hjernen. Hun gir seg selv helt til personen hun elsker. Selv om hun er klar over de små ufullkommenhetene og feilene, velger hun alltid å se det gode i mennesker og elske dem akkurat som de er.
Å være akkurat slik hun er, å være en god jente er noe som kommer naturlig for henne. Det er i hennes blod og er noe som er veldig vanskelig å bli kvitt. Det er ikke alltid som hun planlegger. Men, mennesker tar hun for gitt. De bruker hennes godhet som om det aldri går tomt. De ringer henne og tar kontakt når de trenger henne, og lar henne være alene når de ikke lenger har noe bruk for henne – inntil neste gang.
Det skjer ikke bare en gang. Mennesker fortsetter å ta og ta uten å gi noe tilbake til henne. Og hun har ikke noe imot det fordi hun er uselvisk, og fordi hun er vandt med det. Hun kan takle mange ting, men noen av de menneskene brekker biter av hjertet hennes litt og litt.
Hun klarer ikke å takle at noen leker med hjertet hennes. Hun klarer ikke å takle å være noens siste utvei. Hun er ikke vandt med å bli skuffet av mennesker hun elsker. Hun er ikke vandt med å høre løfter fra andre som de ikke kan holde.
Det er mennesker som ikke er snille mot henne uansett hvor mye hun gir til dem. Det er mennesker som kun bruker henne og leker med henne og følelsene hennes. Og hun kan ikke dra linjen mellom dem – faktisk så er hun ikke i stand til å gjøre det på grunn av personen hun er, så de fortsetter å leke med henne. De fortsetter å bruke henne til det sier stopp. Og når de har playet henne, har alle tapt.
Når en god jente blir playet, blir hennes følelser også lekt med.
Uansett hva hun følte blir rart for henne. Uansett hvem eller hva hun hadde i hjertet blir for vondt til å holde inne og hun begynner å fjerne alt fra det. Hun begynner å stenge inne følelsene hennes, fordi å føle noe betyr at hun må føle alt sammen til og med smerten. Hun bare stenger alt inne.
Tilitten hennes brytes.
Denne ideen om at mennesker vil være gode mot henne fordi hun ikke sårer de begynner sakte å forlate henne. Denne ideen om at det er godt i alle begynner å visne bort. Og når hun bestemmer seg for å velkomme en ny, for å gi dem hennes tillit, klarer hun ikke.
Hennes godhet blir stjålet fra henne.
Det er ikke sånn at hun ønsket å miste det. Det er ikke sånn at hun hadde problemer med å være den hun er. Men, det er helt klart at noen andre hadde det. Noen andre brydde seg ikke om hvordan hun følte seg eller hva som ville skje med henne. De playet henne til det punktet der hun mistet alt det gode i henne.
Hun forandrer seg.
Alt i henne skiftes. Hun innser at hun ikke alltid kan være den som ender opp med å dra den korteste enden av strået. Hun kan ikke alltid være den som gir og ikke får noe tilbake. Hun kan ikke alltid være den som knekkes sammen, blir brukt eller playet i et forhold kun fordi hun er god person.
Hun begynner å bygge vegger rundt henne.
Etter alt som har skjedd henne, blir hun litt usikker på hvem hun kan stole på. Hun vet ikke hvem hun kan slippe inn i livet hennes og hun er redd for å gjøre de samme feilene hun gjorde før. Dette er hvorfor hun dytter alle sammen bort. Det er hvorfor hun løfter veggene sine høyt og aldri slipper noen inn.
Hun blir utilnærmelig.
På grunn av all smerten hun har gått igjennom, klarer hun ikke å tenke rett. Hun hater seg selv for å være naiv og for å tillate mennesker å bruke henne som de ønsker. I alt dette rotet som skjer, blir hun vanskelig å snakke med. Hennes gode ord blir byttet ut med sarkastiske kommentarer og hun lytter ikke. Til og med de som prøver å snakke til henne med hjertet sitt i hånden får ikke komme innpå henne.
Alle mister henne.
Til og med de som var gode mot henne mister henne fordi hun ikke vet hvem som er gode og hvem som er dårlige. Hun trodde alle var gode og det kostet henne mye. Så for at hun skal kunne komme seg unna de dårlige, ofrer hun også de som bryr seg om henne.
Hun begynner å være sin egen helt.
Før gikk hun alltid for å hjelpe andre. Hun var alltid der for å redde de som trengte det og nå som hun har krysset dem ut av livet sitt, har hun ingen å redde. Det er ikke akkurat slik at hun kan redde noen når hun er selv ødelagt. Hun trenger å redde seg selv først.
Alt det gode hun ga andre har hun startet å spare til seg selv.
I Stedet for å gi til de som kun bruker og tar det for gitt, bestemmer hun seg for å være god mot seg selv. Hun bestemmer seg for å gjøre ting for seg selv, å gjøre ting som gjør henne lykkelig og ting som vil hjelpe henne å vokse. Litt etter litt starter hun å lære hvordan å være god mot henne selv.
Hun lærer noen leksjoner på den harde måten.
Selv om hun ikke signerte seg opp til disse livs klassene, selv om hun ikke ønsket å vite noe om det, viste livet henne hvor hardt livet noen ganger kan være og at ikke alle mennesker er like snille. Kanskje hun lærte på den harde måten, men det er i det minste leksjoner som hun alltid kommer til å huske.
Hun lærer at å tilfredsstille andre ikke gjør henne noe godt.
Å være god gjorde henne lykkelig, men å tilfredsstille alle andre tapper henne både psykisk og emosjonelt. Fordi mennesker aldri slutter å ta og hun aldri vet når hun skal stoppe å gi. Hun lærer endelig at å tilfredsstille andre gir henne ingen tid til å tilfredsstille henne selv.
Hun lærer at hun må stå opp for seg selv.
At mennesker ikke er like gode mot henne som hun er mot dem. At noen ganger trenger hun å ta vare på seg selv før hun tar vare på andre. Hun lærer at det er okei å ha en mening som andre ikke er enig med og at det er okei å si det ut høyt.
Hun lærer at ikke alle er like snille.
Kun fordi hun aldri kunne ha lekt med andre sine følelser, betyr det ikke at de ikke vil leke med hennes. Kun fordi hun aldri bevisst kunne ha såret noen, betyr det ikke at de ikke vil såre henne. Ikke alle er like snille og det tok henne en stund å godta dette.