Hun forlot fordi hun ikke kunne holde ut lenger.

Hun kunne ikke late som alt var fint. Hun kunne ikke regne med deg når du ikke lenger var der. Hun kunne ikke være i et forhold med noen som ikke føler det samme som henne lenger. Hun kunne bare ikke sitte ved siden av deg og føle at hun ikke har deg.

Hun forlot fordi du ikke visste hva du skulle gjøre med henne.

Du kunne ikke forutse når hun trengte en klem, når hun trengte deg til å fortelle henne at hun hadde panikk uten grunn og at alt vil bli bra, eller når hun trengte å være alene. I begynnelsen av forholdet, var det tider da hun ikke engang behøvde å si hva som var galt, du ville vite det.

Men med tiden ble du uvitende, og du lot det instinktet gå. Du burde ikke latt henne bli vant til det hvis du planla å slutte med det etter en tid.

Hun forlot fordi din kjærlighet ble utslitt.

Du glemte at hun trengte din kjærlighet, og du glemte at kjærligheten bygges sakte over tid, men det kan også forsvinne med tiden. Du trodde det ville være i orden, og du gadd ikke engang å sjekke hvor dere står.

Du håpet at fordi hun elsket deg en gang, vil hun elske deg for alltid. Hvordan kan du forvente at hun skal elske deg for alltid når du ikke ga henne noe å elske?

Hun forlot fordi hun har glemt hvordan hun skal være lykkelig.

Du fikk henne til å glemme hvordan lykke ser ut og hun lot deg gjøre det. Hun mistet sitt smil og det ble erstattet med en tristhet i øynene hennes.

Hun var ikke lenger den samme personen fordi hun var bekymret for dere begge. Det er ikke en enmannsjobb å ta vare på forholdet. Det trengs to for å danse tango.

Hun forlot fordi du fikk henne til å føle seg usikker.

Du fikk henne til å føle at hun ikke var god nok. Du fikk henne til å føle at hun kunne forlate deg når som helst og aldri se seg tilbake. Noen ganger oppførte du deg som om hun ikke betydde noe for deg og at om du kunne, ville du fått henne til å forsvinne fra hukommelsen din.

Hun forlot fordi du valgte henne èn gang og aldri igjen.

Du dro henne inn i din orkan og deretter forlot du henne til å kjempe det alene. Du valgte henne bare så hun skulle velge deg, og det er der historien ender. Og det burde ikke ha vært sånn.

Det burde ha vært annerledes. Du burde ha valgt henne, hennes kjærlighet og alt hun har å tilby deg hver dag, og i retur, gitt henne minst like mye kjærlighet som hun har gitt deg. Men du gjorde aldri det.

Hun forlot fordi hun elsket deg.

Hun elsket deg fra bunnen av sitt hjerte. Hun ønsket å ha alt med deg, men hun var usikker på om du ønsker det samme. Hun ville ikke sette deg i lenker.

Hun ville ikke få deg til å føle deg ulykkelig. Hun forlot fordi hun trodde det var det du ville, og at det ville gjøre deg lykkelig. Og det eneste det hun ønsket, var å gjøre deg lykkelig.

Hun forlot fordi forholdet ble bare et skall av hva det pleide å være.

Den gnisten dere hadde var ikke der mer. Det var ikke mer pillowtalk, det var ikke mer latter, ikke mer flørting, ikke mer tillit til hverandre. Det hele forsvant med tiden.

Hun ville ikke huske på deg som mannen som såret henne. Hun ville huske deg som mannen som fikk henne til å føle seg elsket og som hun elsket av hele sitt hjerte, en gang i tiden.

Hun forlot fordi hun trengte noe nytt.

Hun trengte ikke noen ny, hun trengte noe nytt, hun trengte en forandring. Du fanget henne og fikk henne til å eldes, selv om hun var langt unna å være gammel.

Du bidro aldri til spenning i forholdet – det handlet bare om hvor og hva du skal spise eller om hun ønsket å gå ut, men det var ingen spenning eller opprømthet, eller et hint om at noe morsomt kan skje på veien. Du var villig til å prøve nye ting. Du har gjort din kjærlighet kjedelig.

Hun forlot fordi du sluttet å gi henne det hun trenger.

Hver eneste dag fikk hun mindre og mindre av deg. Hun fikk mindre av din oppmerksomhet, hun fikk mindre av din tid, og mindre av din kjærlighet. Og det var ingenting hun ville være med på. Hun fortjente mer.

Hun forlot fordi hun ble lei.

Hun ble lei av å prøve fordi du ble besatt. Du holdt i forholdet for stramt, du tenkte at det er bare slik hun vil bli hos deg. Slik var det ikke. Hun gjorde ikke noe dumt, hun hatet deg ikke, du skrek til henne forgjeves. Det var aldri noen andre. Det var bare deg fra begynnelsen, men hun ble lei av å måtte bevise det for deg hele tiden.

Hun forlot fordi hun har prøvd alt.

Hun forsøkte å distansere seg, hun prøvde å elske deg mer enn du elsker henne, hun prøvde å snakke med deg, hun gråt, hun ba på sine knær, hun prøvde å få deg til å huske hva dere en gang hadde sammen, så gav hun opp.

Hun forlot fordi du ikke var villig til å forsøke.

Du ville ikke forsøkt å stoppe henne. Du har aldri brydd deg med å å fortelle henne hvor mye hun betydde for deg eller at du ville hun skulle bli hos deg. Du ga henne aldri grunner til å bli. Du viste henne bare hvorfor hun skulle forlate deg, og det er nettopp det hun gjorde.
Det er derfor hun dro.