Du tenkte ikke gjennom ting først. Du var uforsiktig.

Du tok henne for gitt. Henne – det beste du noensinne har hatt.

Du fikk henne til å føle seg utelatt. Som om hun ikke en gang var involvert i forholdet.

Du var egoistisk, og du skjønte det ikke engang. I stedet for å være et lag, bestemte du deg for at det skulle bli et enmanns show.

Det var det som skjøv henne bort.

Hun led lenge. Hun trakk seg tilbake i sine egne tanker, ble i sin enorme smerte. Hun ønsket nok å forlate deg, men hun synes synd på deg.

Hun fortsatte å håpe at du en dag ville innse hva du gjorde feil og endre deg – men det gjorde du aldri.

Du fortsatte å danse på egenhånd på dansegulvet i livet ditt mens hun satt på siden for seg selv og så på deg.

Du mistet henne fordi du ikke forpliktet deg til henne helt.

Du visste at du hadde henne. Du visste at hun alltid var rundt deg. Hun var ditt sikkerhetsnett. Du forplikter deg ikke helt til henne fordi du ikke setter nok pris på henne.

Alle de gangene måtte du gjøre et valg – hun eller noe eller noen andre – du valgte det andre alternativet. For deg var hun en reserveplan.

Du mistet henne fordi du ikke forstod henne.

Hun er ikke som alle andre – men det er du. Det var umulig for deg å forstå henne. Det var umulig for deg å forstå hva som foregikk inne i hodet hennes.

Hun var alltid et skritt foran deg. Men likevel gjorde hun deg aldri oppmerksom på det. Det er så mye hun elsket deg. Du tok en sjanse med å være med henne og så spilte det så lett bort.

Du mistet henne fordi du ikke stolte på henne.

Kanskje stolte du ikke på henne fordi du var truet av henne. Kanskje et sted dypt inni deg visste du at hun var bedre enn deg og det du fortjente, så du gav tilbake mistanker og du satt spørsmålstegn ved hennes motiver for å elske deg.

Det var veldig dristig av deg å gjøre det. Jeg beundrer hvor skamløst hyklerisk du var.

Du mistet henne fordi du ikke så henne for hvem hun egentlig var.

Du kjente ikke igjen det spesielle hun holdt skjult inni seg. Du skjønte det ikke fordi hun aldri skrøt om det. Det er slik hun er.

Hun er ydmyk, og hun setter alltid andre foran seg selv fordi hun vet at hun vil klare seg uansett. Du har gått glipp av dette – du burde skamme deg for å være så “blind”.

Du mistet henne fordi du ikke lyttet til henne.

Hennes ord fant aldri veien til ditt hjerte og sinn. Det så ut som om du lyttet, men du gjorde det aldri. Derfor mistet du henne.

Du mistet henne fordi du ikke så hennes verdi.

Hvis ting var motsatt, hvordan ville du følt? Hvordan ville du følt deg hvis du ga alt og fikk ingenting i retur?

Du ville følt deg som dritt, som hun gjør.

Hun er en type jente som alltid vil gi deg alt hun har, men du er en av de som tar henne for gitt. Hun blir da et offer for sin egen vennlighet.