Du drar meg til deg det ene sekundet og du dytter meg bort det neste. Vet du hva det gjør meg? Er du klar over at du leker med mitt sinn og mitt hjerte?

Jeg krever at du holder det du lover. Jeg hater når du er frem og tilbake på ting du gjør og sier. Når vi tilbringer tid sammen går alt bra. Du er interessert i meg og jeg er interessert i deg. Du er snill, kjærlig og den søteste mannen jeg kjenner når vi er sammen, men når vi er fra hverandre, gidder du ikke engang å sjekke om det går bra med meg. Og så snart du ser meg trekke meg unna, jager du meg. Jeg hater det. Jeg hater å spille spill. Jeg hater at du bare vil ha meg når du er redd for å miste meg. Når jeg er distansert.

Jeg trenger mer enn tomme ord og løfter. Jeg trenger mer enn “la ting være som de er“,
“Nyt øyeblikket, ikke stress om morgendagen”, og “Er du ikke fornøyd med hvordan ting er nå?” Nei, jeg er ikke glad nå. Jeg trenger deg til å fortelle meg hvor vi står. Jeg har hørt alle unnskyldninger allerede, og jeg er lei av å høre dem. Hvis du bryr deg om meg så mye som du sier du gjør, ser jeg ikke noe annet som stopper deg, enn din egen frykt.

Du er full av ‘hva om”. Samme er jeg, jeg er også redd for de ordene.
Hva om du sårer meg? Hva om alt går feil? Hva om du finner noen andre? Hva om du knuse mitt hjerte som ingen noensinne har gjort før deg?

Vet du hva? Jeg er lei av “hva om” også. Vi kan ikke vite hva fremtiden vil bringe. Hva om vi er bra sammen? Hva om vi har noe ekte og vi mister det på grunn av frykt. Men jeg er klar til å ta en risiko. Jeg er klar for å legge min frykt til side. Er du villig til å gjøre det samme?

Jeg håper du er det. Fordi jeg kommer ikke vente så mye lenger. Jeg tror jeg har ventet mer enn nok. Jeg føler at jeg allerede har vært her med noen andre, og jeg vil ikke gjenta de samme feilene igjen med en som aldri kommer være 100 % involvert i meg. En som bare elsker meg halvhjertet, gir halvhjertede løfter osv.
Jeg vil ikke gå gjennom det igjen. Det er ikke det at jeg ikke bryr meg om deg. Jeg gjør virkelig det. Jeg bryr meg mer om deg enn hva jeg har brydd meg om noen andre tidligere, men du må innse at jeg ikke kan godta noe mindre enn det jeg fortjener.

Jeg har lært min lærdom i det siste. Jeg vil ikke se tilbake og se på deg som en til feil jeg har begått som jeg må lære av. Jeg håper du vil mer. Jeg vèt at du kan være mer. Jeg vet at vi kan være fantastiske sammen. På en eller annen måte, får jeg følelsen av at du føler det også – du har bare ikke innrømmet det for deg selv enda. Jeg håper du vil gjøre det før det er for sent. Før jeg gir opp håpet om oss.

Du trenger bare å ta meg i armene dine og fortelle meg at du komme gjøre alt du kan for at vi skal fungere. Da kan vi ta det sakte. Ett skritt om gangen. Jeg behøver bare å vite at du er min. At du stolt kan kalle meg kjæresten din eller introdusere meg til dine venner. At du er klar til å gamble og sette alt du har på oss.

Så bestem deg. Enten du vil ha meg eller ikke. Jeg vil ikke bli sittende fast i midten med deg lenger. Jeg hater denne situasjonen vi er i. Det føles som tortur. Det er ikke noe som gjør meg glad eller fullstendig. Jeg hater at du “nesten” elsker meg, det er i alle fall den følelsen du gir meg nå. Jeg håper du vil innse at jeg fortjener mer enn bare “nesten”.
Vi er bedre enn “nesten”.