Jeg tror det er en forbannelse å fiksere seg på menn som ikke er bra for oss og likevel gjør vi det. Spørsmålet er, hvorfor forlater vi dem ikke når vi oppdager at de er giftige for oss? Hvorfor kan vi ikke bare pakke våre ting og gå? Dette vil spare oss så mye av vår tid og vil det spare oss så mange søvnløse netter eller netter vi gråter oss selv til søvn.

Når vi først møter en giftig person, som alle advarte oss om, blir vi blendet av hans oppmerksomhet rettet mot oss, og vi tror vi er spesielle fordi av alle mennesker, har de valgt å like oss. Det er et privilegium, da må det være noe fantastisk ved oss som han liker!

Det eneste som er utrolig her er hvor naive vi kan være som tror at vi faktisk er noe spesielt, faktisk så er vi bare mat for det verste menneskelige rovdyret noensinne.

Og selv om de er tilbaketrukket følelsesmessig, blir vi hos dem og venter på dem for å åpne seg opp for oss fordi vi tror vi vil være noen som kan endre dem. Men igjen, å være så naiv vil bare såre oss i lengden, selv om vi i begynnelsen håpet på å være helter.

Jenter som faller for bad boys blir avhengige av oppturer og nedturer i relasjoner. Såkalt ‘drama’. Vi blir beruset av de følelsene som et giftig forhold vekker i oss, og dette kan besvare spørsmålet om hvorfor vi ikke forlater dem. Med vår tendens til å date bad boys, så gir vi ikke opp lett.

Vi blir og vi kjemper hardere i stedet for å forlate ham. Og ved å gjøre dette, styrker narsissistiske mennesker vår avhengighet med deres mishandling. Det virker som at jo høyere nivå av smerte, jo mer klengete blir vi.

1. Narsissister ‘overdoserer sin hengivenhet’ til sine ofre i begynnelsen

Ikke bli lurt – hver eneste en av dem gjør det i starten. Vi faller for deres ‘du-er-min-soulmate’ historie. De gjør et godt inntrykk på første date og vi tror ofte (mer enn vi burde), på historien de forteller oss om seg selv.

De later som om de har gode intensjoner og de får oss til å føle oss spesielle i starten. Men ingenting av dette varer lenge.
Når det kommer til narsissister, er det ingen snakk om dems tidligere forhold, og hvis det forekommer, kan du enkelt legge merke til deres historie med raske, overlappende og giftige relasjoner.

Et rødt flagg vinker til deg over alt, men bare hvis du er oppmerksom på det. Til slutt, folk har en tendens til å se gjennom dem, og det er lett å legge merke til grunne og disingenuous følelser, men i de fleste tilfeller skjer det når det er altfor sent.

2. Narsissistiske mennesker gjør at sine ofre føler seg mindreverdige

Ingen personer som føler seg bra med seg selv ville blitt sammen med en narsissist. Dette er noe narsissistiske folk er veldig klar over og det er derfor de er raske til å få sine ofre til å føle seg mindreverdige.

De er raske med å sette andre ned og peke ut hver eneste feil de har, på samme tid ser de på seg selv i positive termer. Det er deres måte å føle seg overlegen på og de trenger dette for å kunne gjøre alle mindreverdige. Det er hvordan de mater sine egoer da de anser seg selv som Guds ultimate kreasjoner.

De tar ikke kritikk så veldig bra, og det kan være en grunn til at de undergraver andre mennesker. De behøver å ha nedbrutte folk rundt dem, noen som ikke kan tenke for seg selv og som vil senke sin egen stemme – det er den viktigste grunnen til at de trykker folk ned.

Og mens vi er under konstant påvirkning av å bli fortalt vi ikke er bra nok, eller hvor overlegen de er oss, og at vi skal være glade for at noen liker oss og ønsker å være sammen med noen som oss, begynner vi å tro på dette. Vi blir avhengige av denne ideen om at noen som er bedre enn oss som faktisk ønsker å være med oss, og da blir vi hos dem. Vi blir selv om vi vet at vi egentlig burde løpe for våre liv.

3. Alle narsissister får sine ofre til å føle seg redde

Hvis vi ikke var redd for noe, hvordan kan da en narsissistisk mann sette klørne i oss? Det kan de ikke, så de trenger å skape denne frykten i oss for å være i stand til å få kontroll over oss.

Vi er redd for å miste dem. Vi er redd vi vil aldri finne noen bedre enn dem. Sannheten er at de selger seg selv så bra overfor andre, de skryter stadig og peker ut sine prestasjoner, og for det meste overdriver de med alt. Det verste er, de tror på sine egne løgner.

De har nådd det faglige nivået av å være en så bra lystløgner at de klarer å overbevise seg selv om å tro på sine løgner. Vi har en tendens til å se dem som bedre enn de egentlig er, og med tiden utvikler vi den ideen om at de er det beste som finnes der ute.

Det er derfor vi er så redde for å miste dem eller la dem gå. Og det er derfor vi godtar å bli mishandlet av dem hele tiden.

“Forholdet til narsissister blir holdt på plass av håp om at det en dag bedre,” med lite bevis som støtter at det noen gang vil skje.” – Ramani Durvasula

Noen må si dette til deg – å date en narsissist vil ikke gi deg superkrefter. Du kan ikke temme dyret i ham. De ‘bedre dagene’ vil aldri komme, så derfor burde du slutte å investere i dette forholdet.

“En narsissist sluker mennesker, endrer deres tankegang, og kaster den tomme, ødelagte sjelen til side.” – Sam Vaknin

Poenget er at vi må ta av våre rosa briller og innse andres sannhet. Hvis de ikke er bra, og hvis de viser et klart mønster av å være en narsissist, da må vi slutte å være så naive, og vi må slutte å tro at vi vil være den som klarer å endre dem. Fordi husk at narsissister ønsker ikke å endre seg fra start av. Hvorfor skulle de det, når de ikke ser på seg selv som giftige? Ingen i denne verden kan få dem til å tror at det er noe galt med dem.

I tilfelle vi fortsatt ønsker å være helter, så bør vi redde oss selv og gå bort i det øyeblikket vi møter noen som viser mønstre av narsissisme. Fordi det er det eneste riktige å gjøre.