For å redde eg selv, feide du henne av. På grunn av frykten for å bli såret, ga du henne aldri en sjanse, en virkelig sjanse. Du gjorde til og med et liksom forsøk.

Det var en elendig innsats. Du tillot ikke deg selv å føle mens hun var den som opplevde følelsene for dere begge.

Du lot din fortid komme i veien for din fremtid. Du fortsatte å se deg tilbake og så henne i alt som noengang hadde såret deg.

Hun betalte for hver eneste gang hjertet ditt ble knust. Hun var den som bar all smerten på en gang – all smerten du hadde vært igjennom i fortiden gjennomlevde hun på en gang, takket være deg.

I Japan, blir ofte ødelagte gjenstander reparert med gull. Feilen blir sett på som en unik del av gjenstandens historie, noe som gjør den vakrere. Hun kunne vært gullet for ditt hjerte om du hadde gitt henne sjansen. Hun kunne lappet det sammen med sin kjærlighet.

Du ble redd når hun kom for nært deg. Du kunne ikke holde på avstanden for alltid. Hun beviste for deg at hun var annerledes, men fortsatt bekjempet du henne som om hun var din verste fiende.

Du fikk henne til å føle at hun gjorde noe galt når hun faktisk bare elsket deg. Du fikk henne til å føle at hun var den som hadde skylden for hvordan det var mellom dere – det var aldri deg.

Hun fortjente ikke å bli oppringt bare når du var full. Hun fortjente ikke alle disse etter-tequila telefonene etterfulgt av din innrømmelse om at du brydde deg om henne.

Du kunne ha mannet deg opp til å si alt dette når du var edru. Du kunne fortalt henne rett ut i stedet for å la alkoholen snakke for deg.

Hun ortjente ikke å bli løyet for. Du løy om at alt var bra og du løy når du sa “det ikke var noe’’’. Det var alt, men du lot henne ikke se ditt sanne jeg, den råe deg. Du feiget ut.

Hun fortjente ikke å bli såret først før du ble såret. Du skulle ikke ha sett på forholdet med henne som en konkurranse – du hadde ikke kommet ut som en taper, men du var for blind til å se det. Så, du valgte å være rovdyret bare for å hindre at du endte opp som byttet.

Hennes eneste synd var å falle for en emosjonelt ødelagt mann. Men hun visste ikke at du var utilgjengelig. Hun visste du var skadet og hun valgte å elske deg til tross din sønderknust-het, skader og feil og hva fikk hun i retur? Vel, hun ble knust.

Hun fortjente en sjanse, bare et lite forsøk, selv den minste innsats ville gjort en forskjell. Du skulle gitt “dere” minst en sjanse, men en virkelig en. Hun brydde seg virkelig om deg. Hun var klar for å ta risikoen. Hun var klar til å falle for deg.

Og hun falt for deg. Men i stedet for å ta henne imot, lot du henne falle med ansiktet først.

Hun fortjente ikke det helvetet du lot henne gjennomgå. Hun fortjente ikke å bli holdt for narr i månedsvis og deretter forlatt tomhendt. Hun fortjente ikke alle de tomme lovnadene du ga henne, hun fortjente ikke å bli lurt til å tro at dere to hadde en fremtid imens du bare brukte henne slik at du skulle føle deg bedre, for å mate usikkerheten din og ikke være alene..

I stedet for å bruke henne for så å skyve henne vekk, skulle du latt henne inn. Hun ville hjulpet deg å heles. Hun ville vist deg at det finnes mer i kjærligheten og livet enn du tidligere har erfart. Hun ville elsket deg slik det skal gjøres. Men var for vaktsom og for egoistisk til å gjøre det.

Nå gjorde du alt mot henne som var blitt gjort mot deg. Hvordan føles det å gjøre henne samme skade som var gjort mot deg?

Ikke skyld på fortiden din eller det helvete du har vært igjennom. For du kunne greid det om du bare hadde gitt henne en sjanse. Du knuste en god jente og kjære deg, denne er på deg.