Kanskje vil du aldri lese dette brevet, men jeg ville bare si hva som er på mitt sinn. Jeg trenger å sette følelsene mine på et stykke papir, og når jeg leser dette, vil jeg kanskje være sterk nok til å lukke dette kapittelet i livet mitt.

Jeg vil bare at du skal vite at det ikke er lett for meg å gjøre dette, og mens jeg skriver dette brevet, er det blandede følelser rundt deg i hjertet mitt.

Noen av dem forteller meg at du fortjener en ny sjanse, men på en annen side, det er jo de dårlige følelsene som ble utviklet på grunn av alle de dårlige tingene du gjorde mot meg.

Jeg vil du skal vite èn ting – du var den mannen jeg elsket over alt, men du såret meg.

Du betydde verden for meg, og jeg så alt som jeg har drømt om i deg. Du hadde en smart måte å vinne meg over på. Du visste hvordan du skulle komme inn i mitt hjerte.

Og du var der før jeg innså det selv. Det er vanskelig å sparke ut noen fra ditt hjerte. Jeg mener, det var en grunn til at du var der.

Jeg må ha følt noe for deg, ikke sant? Men du brydde deg ikke om det. Og ærlig talt, jeg vet ikke om målet var å såre meg eller om du gjorde det ved et uhell.

Jeg vet bare at etter vår breakup er jeg fortsatt brutt. Jeg kan ikke riste av meg denne følelsen av sorg. Jeg prøver så hardt å bli den gamle meg igjen. Den som alltid var glad og en som aldri gav opp. Nå tenker jeg på om jeg burde ha kjempet hardere for deg.

Kanskje ringte du meg for å hjelpe deg, men jeg kjente ikke igjen stemmen din.

Jeg kunne ikke se at du trengte meg. Men når jeg tenker meg om to ganger, så var det ikke min feil. Om du trenger noen, da sier du det.

Du trenger ikke såre folk bare for å få deres oppmerksomhet. Jeg antar at du valgte feil vei.

Jeg vil bare fortelle deg at jeg ikke kunne holde ut med din humørsyke atferd lenger. Jeg kunne ikke stå ut med at du sa at du elsket meg èn dag, og tok med deg en annen jente hjem den neste. Jeg kunne ikke være i den magiske sirkelen lenger.

Jeg trengte sannheten fra deg. Jeg trengte deg til å innrømme at du enten elsket meg og ønsket å bli sammen med meg, eller at du ikke ville at jeg skulle være en del av livet ditt lenger. Men jeg har aldri hørt de ordene komme ut av munnen din før.

Og deretter, i en håndvending, innså jeg at jeg skal slutte å vente på deg.

Fordi ubesluttsomhet var en beslutning.

En beslutning om at du ikke elsket meg nok til å gi meg all den kjærlighet jeg trenger. Du kunne ikke ha elsket meg med samme mengden kjærlighet og lidenskap som jeg følte for deg.

Men du var for feig til å innrømme det. Det var lettere å snurre meg rundt lillefingeren og være med meg når det var praktisk for deg. Fordi er det noe jeg alltid var – så var det på andreplass, en jente du alltid krøp til når andre jenter hadde forlatt deg.

Men, nå er det nok. Jeg gir deg opp.

Jeg gav opp på vår kjærlighet og alt som vi kunne ha hatt hvis du bare var litt mer villig til å prøve. Jeg vil ikke kjempe for noen som ikke kjemper for meg.

Jeg trenger ikke et nesten forhold. Jeg fortjener alt eller ingenting i det hele tatt. Og jeg antar at jeg opplevde det sistnevnte med deg.

Så, hør dette: Jeg vil vente på en mann som vèt hva han vil. Jeg vil vente på en som vil vie seg til et forhold og ikke forsvinne i 2 måneder for å deretter dukke opp helt plutselig. Jeg vil ha noen som alltid vil være der. Fordi det er det mennesker som er forelsket gjør – de stoler på hverandre.

Til slutt vil jeg at du skal huske èn ting: Date aldri en annen jente hvis du ikke er villig til å gi henne alt. Ikke la en annen jente lide som jeg gjorde. Pass på at du kan håndtere et forhold før du går inn i et. Ellers så starter du ikke ett i det hele tatt.

Med null kjærlighet,
hun som var mer enn nok for deg