Hun er selvforsynt. Hun har alltid visst hva hun trenger og hva hun må gjøre helt alene.

Ingenting kan komme servert på et sølvfat til henne. Hun måtte lære alt i livet gjennom hardt arbeid og hennes stahet.

Hun er ikke redd for å gjøre ting selv. Hun er være igjennom alt og det har lært henne at den eneste hun kan stole på er henne selv.

Det er ikke lett for henne å åpne seg opp for noen og la dem elske henne.

Hun, som har lære å gjøre alt selv og aldri belage seg på noen, kan ikke forestille seg å miste seg selv i en knute av forvirrende følelser for en annen person.

Men tro det eller ei, hun kan elske og hennes kjærlighet er den samme som henne – grusomt selvstendig og latterlig emosjonelt.

Når hun forelsker deg, så er det noe som varer så lenge som du ikke bryter det selv ved å gjøre noe egoistisk og dumt. Hun vil aldri være den som bryter løftet sitt om å elske deg.

Dette river henne i stykker fordi på en måte, vil hun gi hele seg til noen som fortjener det, men hun ønsker ikke å miste seg selv.

Det er veldig vanskelig å elske henne, men det er også verd det.

Hun er red for at hun vil snuble over noen som ikke vil forstå henne og gi henne det pusterommet hun trenger.

Hun er redd hun må kunne belage seg på dem og at hun vil miste seg selv, men til samme tid, så vil hun gi en rette sitt alt.

Hun vil inkludere han i livet sitt. Hun vil at de skal ha et samhold og kjempe sammen. Selv om dette skremmer henne, så vil hun ha det.

Hennes tanker er hennes største problem her. Hun prøver å dempe dem.

Hun prøver å kjempe mot hennes grunner for hvorfor hun ikke trenger noen. De forteller henne at hun allerede er komplett og at noen andre kanskje vil ødelegge henne mens hjertet kjemper også for å vinne.

Hennes hjerte, hennes emosjonelle side som er like sterk som den rasjonelle, vil at hun skal gi etter for gleden, å gi etter for kjærligheten.

Så finner hun seg selv hvor hun holder ham nær, klemmer han, kysser han, gir hele seg selv til han. Ingenting annet betyr noe.

Hennes kamp mellom grunner og hjertet er over. Hjertet vant.

Hun er nå avhengig av hans kjærlighet. Hun belager seg nå på hans kjærlige berøring og hans snille ord. Hun er nå forelsket.

Det er da hun blir sårbar. Det er da hun mister seg selv fordi hun ikke hadde noe under kontroll.

Hun er helt åpen for deg. Hun er plutselig helt klar over situasjonen hun befinner seg i. Hun har sluppet deg inn.

Hun har stolt på deg og du kan lett skade henne. Så, hun trekker seg tilbake.

Hun bygger denne store emosjonelle veggen rundt seg selv fordi hun har innsett at hun er helt naken, for alle å se og hun er på ditt nådepunkt.

Hun er redd. Det å kun være selvstendig eller bare emosjonell er umulig for henne. Hun kan ikke velge å bare være en av disse tingene og allikevel er det umulig å være begge.

Hun må finne balansen. Om hun er selvstendig, så krever hun kjærlighet og når hun elsker, så savner hun friheten.

Hun må være sann mot seg selv. Hun må forbli selvstendig og stole på seg selv mest.

Hun vet at hennes avgjørelser er de beste for henne. Hun vet at tankene hennes aldri vil lure henne, men hun kan ikke være redd for kjærligheten for mye.

Du må vise henne at det finnes en balanse mellom de to.

Du må gjøre henne klar over at selv om hun forelsker seg, så vil hun ikke miste seg selv. Hun vil ikke miste evnen til å gjøre opp egne bestemmelser.

Hjelp henne med å være seg selv og hjelp henne å nyte sine emosjonelle sider, for det en side av henne også – ikke bare hennes logikk og tanker.

Hun er en sterk kvinne. Hun er en emosjonell kvinne. Hun er den perfekte blandingen av dem begge.