Du hadde denne fantastiske jenta ved din side. Hun var ikke bare vakker og interessant men hun hadde også et vakkert indre.

Denne jenta elsket deg som ingen andre hadde gjort før henne og det var ingen ting hun ikke ville gjort for deg. I følge henne, var du den eneste mannen i denne verden.

Men det viktigste av alt, hun elsket deg for den du var. Hun kjente den virkelige deg og hun elsket deg, på tross av alle feilene dine. Hun prøvde aldri å forandre deg – hun aksepterte deg, til tross for alle dine negative personlighetstrekk.

For hun trodde på deg. Hun trodde at du var bedre enn du fremsto.

Denne jenta var villig til å flytte fjell for din skyld. Hun var den eneste som ble hos deg i tykt og tynt. Hun var den eneste ene som aldri vek fra din side, når alle andre snudde ryggen til deg.

Og alt dette visste du. Men istedenfor å sette pris på henne, behandlet du henne som dritt. Du tok henne for gitt, trodde ikke det var noe du kunne gjøre for å få henne til å slutte å elske deg. Du antok at hun ville bli ved din side for alltid, uansett hva du gjorde mot henne.

Og det er der du tok feil. En dag fikk hun nok. For første gang noensinne, så hun på deg og hun så de ekte fargene dine. Hun så all mishandlingen og alt du hadde gjort mot henne.

Hun innså all smerten du hadde latt henne gjennomgå og hun bestemte seg for at hun hadde fått nok. Jenta aksepterte den harde sannheten om at du aldri ville forandre deg, at du aldri ville sette pris på alt hun hadde ofret, at du aldri ville sette henne i første rekke, at du aldri ville slutte å såre henne og at du aldri ville begynne å behandle henne bra.

Så hun visste det var på tide å gå fra deg, fordi hun endelig så hvor giftig du var for henne. Og det var nøyaktig det hun gjorde.

Til å begynne med, trodde du ikke på henne. Du var sikker på at hun bare truet deg slik at du ville ta til fornuft og du tok ikke noe av det hun sa på alvor. Du trodde hun ville komme tilbake etter kort tid.

Men etter en stund,så du at du aldri ville få henne tilbake.. Du begynte å tvile på at hun ikke var helt seriøs om å forlate deg. Og du ble redd. Men du nektet å innrømme det, til og med for deg selv.

Du spilte fortsatt denne tøffingen uten følelser. Innerst inne, følte du at du ville dø uten henne ved din side. Du innså endelig alt – du innså hvor mye hun elsket deg. Hvor mye hun gav deg.

Du innså at du hadde latt henne gå igjennom en ufattelig mengde smerte i flere år og du så at alt var din feil. Men stoltheten din tillot deg ikke å gå etter henne. Du begynte å hate deg selv for det, men du hadde ikke tenkt å jakte på henne.

Så, du lot henne gå.

Og det var den verste avgjørelsen du noen gang hadde tatt.

For å la denne jenta gå er noe du kommer tl å angre på resten av livet.

Du vil lete etter henne i hver eneste kvinne som krysser din vei. Du kommer til å sammenligne henne med alle disse kvinnene men du vil aldri finne henne. Hun vil alltid skille seg ut og hun vil alltid være annerledes

For du vet hvor unik og spesiell hun faktisk var. Du vet at ingen annen kvinne noen gang kan måle seg med henne. Ingen annen kvinne vil være så smart og vakker som hun var.

Ingen av disse kvinnene vil være så snill og støttende som hun var. Ingen annen kvinne vil være din beste venn og elsker og ingen annen vil ta vare på deg som om du var familien hennes. Men aller mest, ingen annen kvinne vil noen gang elske deg slik hun gjorde

Etter hvert som du blir eldre, vil du savne at hun alltid var der for deg, holdt ut med deg og aldri ga deg opp. Og du vil angre hver eneste tåre hun gråt for deg.Du vil angre all den smerte du forårsaket hos henne og all skaden du påførte.

Du vil ønske at du aldri hadde latt henne gå. Men det vil være for sent.