Jeg begynner sakte å innse at jeg ikke burde tenke to ganger om mennesker som ikke bryr seg om meg. Jeg vil ikke gå den ekstra milen for de som ikke fortjener det. Opp til nå, har jeg gjort det motsatte – hver eneste gang.

Jeg ga min tid og min kjærlighet til feile mennesker. Når tider var tøffe for meg og jeg trengte hjelp, fikk jeg ikke noe annet tilbake enn å bli avvist.

Jeg innser nå at jeg burde aldri ha kastet bort tiden min på ensidig kjærlighet og usunne giftige forhold. Disse relasjonene ødela meg. Mennesker på andre siden av historien brukte meg og kastet meg som en brukt vaskekost etter de var ferdige.

Jeg er ferdig med å gjøre alle andre til en prioritet mens jeg er på andreplass hele tiden. De menneskene vil aldri få en til sjanse med meg. I ga andre alt jeg hadde og nå sitter jeg igjen med ingenting. Det begynner sakte men sikkert å gå opp for meg at det ikke er livet jeg ønsker for meg selv.

Jeg innser nå at jeg vil være den jeg er, og ikke hva andre vil at jeg skal være. Jeg ønsker å bryte regler. Jeg vil definere alt jeg mener ikke er riktig. Jeg vil bryte alle dumme regler som noen fant opp så det ble enklere for dem. Vel, det er ikke enklere for meg på denne måten. Jeg kommer til å gjøre alt på min måte fra nå av.

Jeg vil vise følelsene mine til verden og ikke dekke over dem som om de er noe å være skamfull over. Jeg vil vise verden at jeg har en sterk og fast bestemt hjerne, men et mykt og kjærlig hjerte. Jeg vil ikke gjemme meg bak det harde ytre kun fordi noen fortalte meg at det er enklere på denne måten, slik at jeg ikke vil bli såret.

Vel, jeg vil bli såret. Jeg ønsker å gjøre feil. Jeg vil feile gjennom dumme forhold, teite feil. Jeg ønsker å gjøre feil fordi dersom jeg ikke gjør det vil jeg aldri lære fra dem. Jeg ville kun vært uvitende om livet, og det er ikke slik jeg vil være.

Jeg ønsker å gråte fordi jeg er trist og jeg vil smile fordi jeg er lykkelig. Jeg vil ikke late som at jeg er noe jeg ikke er. Jeg begynner sakte men sikkert å innse at jeg ikke lenger gir faen om det.

Jeg er ferdig med å stresse over ting som ikke er viktig for meg. Jeg innser at jeg ikke ble født inn i denne verden for å gjøre om alle feil til riktig, for andre menneskers skyld. Det er ikke min livsoppgave, og hver gang jeg gjorde dette gikk det alltid utover meg til slutt.
Jeg har innsett at jeg ikke er ansvarlig for andre sine liv. Ingen bryr seg om mitt, så hvorfor skal jeg bry meg om deres? Det eneste jeg fikk for å gjøre andre lykkelige hele tiden var skuffelse og smerte. Ved å gjøre livet deres så levelig som mulig, glemte jeg å leve mitt eget liv.

Jeg har bestemt meg for å kutte alle ut av livet mitt som gjør meg ulykkelig og ufornøyd. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort i begynnelsen, men jeg er sikker på at jeg vil få et takkebrev fra mitt fremtidige selv senere.

Jeg har sakte men sikkert innsett at jeg fortjente alt jeg fikk. Ingen ga det til meg for en spesiell grunn. Jeg jobbet hardt for livet mitt og jeg prøvde å være den beste versjonen av meg selv. Det er først nå jeg innser, uten noen falsk beskjedenhet , at jeg lyktes i planen min.

Jeg har innsett at mine meninger spiller noen rolle. Jeg har innsett at jeg ikke er et fortapt eller usynlig ansikt i en stor befolkning. Jeg er den du vil legge merke til først.

Jeg vet hva jeg ønsker å være. Jeg vet hvilken retning jeg vil gå. Det er rett og slett ingen som kan få meg til å endre retning. Jeg vet hvordan jeg bør jobbe for karrieren min og hvordan jeg kan oppnå ting jeg har drømt om hele livet. Jeg vet at jeg ikke vil komme dit over natten. Det vil ta hardt arbeid og utholdenhet for å kunne oppnå alle tingene jeg ønsker.

Jeg begynner sakte men sikkert å innse at jeg er omringet av drittsekker. Jeg er omringet av mennesker som ikke bryr seg om noe annet enn dem selv. Jeg ønsker å spare meg for forgiftningen deres med giftige tanker og taler om at jeg ikke er god nok, at jeg ikke kan klare ting.

Jeg er ferdig med å lyve og late som at jeg har det bra når det ikke er sant. Jeg ønsker å være mitt autentiske selv. Dersom jeg føler meg som dritt, ønsker jeg å kunne føle meg slik uten at noen skal dømme meg. Jeg ønsker å være den jeg er.

Den viktigste tingen jeg har innsett er at jeg må sette grenser for mine tilgivelser, fordi noen mennsker faktisk ikke fortjener å bli tilgitt, noen mennesker fortjener faktisk ikke en til sjanse. Jeg har innsett at jeg har lov til å være skuffet og at jeg har lov til å skrive bitre tekster som denne. Jeg har lov til å skrike ut om smerten min eller å holde det inne. Jeg har lov til å gjøre det jeg føler er riktig.