Jeg ønsket meg noen som kunne elske meg slik jeg fortjente å bli elsket. Jeg ønsket meg en mann som kunne se meg for den jeg var og som kunne se at jeg var verdig hans kjærlighet. Jeg ønsket meg en mann som ikke ville prosjektere sine problemer på meg og som kunne se på meg som noe verdifullt i livet hans.

Jeg ønsket meg noen som visste hva jeg var verdt. Jeg ønsket en mann som kunne se hva jeg gjorde med livet mitt og som ville støtte meg. Jeg ønsket meg en mann som kunne respektere meg og som så på meg som en person som kunne gjøre livet hans mer verdifullt.

Jeg ønsket meg noen som ikke bare så meg for mine feil.
Jeg ønsket meg noen som kunne se at mine gode sier alltid overgår de dårlige. Jeg ønsket meg noen som ikke ville få meg til å føle meg gal, som ikke ville spille med hjertet mitt og tilliten min. Jeg ønsket meg noen som ville se meg som et menneske og som fortsatt ville elske meg.

Jeg ville at vi skulle være et team. Jeg ville at vi skulle være der for hverandre. Jeg ville at du skulle ha ryggen min like mye som jeg hadde din. Jeg ville vite at jeg kunne regne med deg så mye som du kunne regne med meg. Fordi jeg ville alltid ha kommet til deg når du trengte meg. Jeg ville alltid ha vært der for deg, men du valgte å ikke være der for meg.

Istedenfor å kjempe for meg og fortsette å holde meg bort fra alle de dårlige tingene, var du den største djevelskapen som skjedde meg. Istedenfor å kjempe for meg, kjempet du mot meg. Du kjempet mot meg og du fortsatte å trekke meg ned.

Ved å falle for deg, glemte jeg å elske meg selv.
Jeg ville ha deg og jeg ville ha alle disse tingene for oss, men mine ønsker gikk dessverre aldri i oppfyllelse. Jeg brente meg selv på disse ønskene på grunn av tingene jeg ønsket for oss, du var den eneste tingen jeg aldri skulle ha ønsket for. Jeg kunne aldri vite at ting ville ende som dette.

Ved å konstant dra meg ned, glemte jeg hvem jeg var.
Jeg glemte alle mine verdier og jeg glemte at jeg en gang var verdt noe. Jeg begynte å tro at jeg ikke var noe så jeg slo meg til ro. Jeg trodde du kjente meg best av alle og dersom du sa at jeg ikke var noe, må jeg virkelig ikke ha vært noe.

Det er ikke en ting i denne verden du ikke har brukt for å trekke meg ned. Du var aldri kresen når det kom til verktøy du kunne bruke for å få meg til å føle meg dårlig. Jo mer det gjorde vondt, jo bedre ble det, ikke sant?

Du fortsatte å gjøre slemme ting mot meg og du fortsatte å få meg til å føle meg gal for å i det hele tatt tenke at du ville gjøre noe sånt. Du prøvde bare å hjelpe meg, var ikke det du alltid pleide å si? Ja, særlig! Du hjalp meg ikke, du rev meg i stykker til jeg endelig falt ut av kjærlighet med meg selv. Helt til jeg endelig kunne se meg selv gjennom dine øyne. Helt til du overbeviste meg om at jeg ikke var verdig nok til å bli elsket.

Ingen jente fortjener å føle at de ikke er verdig kjærlighet. Hun bør aldri føle at hun ikke er bra nok.

Du så meg ikke bare som noen som ikke var bra nok, du fikk meg til å føle at jeg ikke var bra nok.

Du fikk meg til å føle at jeg ikke var bra nok og jeg lot deg gjøre det. Jeg ville elske deg, men du var ikke i stand til å elske meg tilbake. Jeg ville være din venn, men du var en av de mennene som kun visste hvordan man backstabber sine venner. Og selv om jeg elsket deg, var denne kjærligheten helt feil. Du har ingen anelse om hvor feil du egentlig var for meg.

Du viste meg aldri tegn på at jeg kunne lene meg på deg, men når jeg lente meg mot deg tok du meg heller aldri i mot så jeg falt hardt i bakken. Du har fått meg til å ikke ønske noen eller noe for så lenge jeg lever.

Jeg angrer på at jeg hadde deg i livet mitt. Ja, du var en leksjon og jeg vet bedre neste gang, dersom jeg noen gang bestemmer meg for å prøve å elske igjen, men du var den ene leksjonen i livet jeg skulle ønske jeg kunne hoppe over. Dessverre er det nå for sent til å gjøre noe med det.

Jeg vil bare at du skal vite at uansett hvor lang tid det går, uansett om jeg har noen ny i livet mitt eller ikke, eller om du angrer på alt du har gjort mot meg, vil jeg aldri nå, eller noen gang klare å tilgi deg for at du fikk meg til å føle at jeg aldri var bra nok.

Jeg klarer ikke å tilgi deg for å få meg til å hate mine ønsker.

Jeg klarer ikke å tilgi deg for å ikke ville kjempe for meg.

Jeg vil aldri tilgi deg for å ikke elske meg eller for å bruke min kjærlighet.

Jeg vil aldri tilgi deg for å få meg til å tvile på meg selv og glemme mine egne verdier.

Jeg tilgir deg aldri for å holde meg nede.

Jeg tilgir deg aldri for å få meg til å føle at jeg ikke var bra nok.

Likevel vil jeg ikke at noen skal gjøre det du gjorde mot meg, fordi jeg tror ikke du ville vært i stand til å takle all den smerten du fikk meg til å lide hver eneste dag.