Jeg sverget på at jeg aldri ville være en av de patetiske jentene som gråter over en fyr. Jeg sverget til meg selv at jeg aldri ville tillate meg selv å falle så hardt for noen til det punktet der jeg glemmer meg selv. Jeg lovet at jeg aldri noen gang ville gi noen en til sjanse fordi jeg trodde at hvis noen såret meg en gang, ville han være mer enn i stand til å gjøre det igjen.

Og her er jeg nå…

Jeg er en jente som ga deg for mange ekstra sjanser. Jeg er en jente som falt så hardt for deg at hun glemte seg selv helt, jeg så kun deg og ingenting annet enn deg. Det viste seg at jeg ble til en av de jentene som sverget på å aldri være slik, du vet, de som gir seg selv til noen og til slutt ender opp med å bli knust av den samme personen. Når jeg ser meg selv i speilet er det som om jeg ikke kjenner meg selv igjen. Denne personen som stirrer tilbake på meg ser ut som meg, men jeg kjenner henne ikke igjen. Jeg kjenner ikke igjen alle løgnene rundt øynene hennes, jeg kjenner ikke igjen blikket i øynene hennes og det virker som at det er noe som mangler, kanskje et smil? Jeg pleide å smile hele tiden før. Nå gjør jeg det aldri.

Jeg kjenner ikke igjen denne jenta fordi hun ga deg alt. Hun ga deg virkelig ikke bare alt, hun ga deg mer enn nok enn hva du fortjente. Denne jenta som stirrer på meg i speilet bøyde seg bakover og sidelengs for deg, men sannheten er at hun aldri skulle ha gjort det.

Du fortjente ikke noe av det. Du fortjente ikke min kjærlighet, min tillit og min innsats. Du fortjente dem ikke fordi du aldri brydde deg om å gi noe tilbake til meg. Men, likevel fikk du alt uansett.

Du vet hvordan dem sier at alt har en utløpsdato? Vel, det har også min blindhet. Det har også denne kjærligheten som kun var ensidig.

Det er ingen flere sjanser for deg. Du har hatt en god del av disse og du kastet dem bare bort. Du fortsatte å skuffe meg og jeg fortsatte å gi deg verktøy for å gjøre alt om igjen. Jeg skulle ha hørt på mine instinkter og gått min vei den første gangen du playet meg, men istedenfor å lytte til mitt eget hode, lyttet jeg til hjertet mitt.

Jeg er ferdig med å være din siste utvei. Jeg er ferdig med at du alltid kommer til meg når du ikke har noen andre steder å gå, når ingen andre tilbyr deg deres skuldre å gråte på. Jeg er ferdig med å tillate deg å bruke meg. Jeg er ferdig med å være der for deg deg selv om jeg visste at du ikke var villig til å være der for meg når jeg trengte deg.

Jeg vil ikke lenger forsømme meg selv kun for at du skal være lykkelig. Istedenfor å ta vare på meg selv, tok jeg det som livets oppdrag å ta vare på deg. Istedenfor å fokusere på å gjøre meg selv lykkelig, fokuserte jeg på å gjøre deg lykkelig. Med min konstante innsats for å gjøre livet ditt bedre, glemte jeg mitt eget.

Du får ikke lov til å rote til livet mitt lenger.

Hver gang jeg valgte å gå videre, når jeg tok en avgjørelse om at det var over, kom du alltid inn igjen og fikk meg til å droppe alt jeg gjorde. Du kom med alle disse dumme løftene, om at denne gangen ville ting være annerledes og hvor mye du trengte meg. Og så naiv som jeg var, ville jeg forlate alt for deg.

Jeg har ikke lenger håp om at ting vil forandre seg. Jeg har ikke lenger forventninger om deg. Fordi jeg er endelig klar for å se deg for den du virkelig er, ikke for den jeg ønsker at du skal være. Du er ikke halvparten av den mannen jeg trodde du var, og det er greit. Du kan fortsette å være slik med noen andre nå. Fordi jeg er ferdig med å slå meg til ro for mindre enn hva jeg fortjener.

Jeg begynte å miste meg selv til deg. Og helt ærlig, har jeg ikke noe problemer med å miste meg selv til kjærlighet og til en mann som virkelig fortjener meg. Det er bare det at det ikke finnes noe kjærlighet i deg som er godt nok for meg og du er ikke en mann som fortjener meg. Det tok meg bare en stund å åpne øynene og se at du ikke er bra for meg.

Sannheten er at jeg fortjener mer. Jeg fortjener mer enn du noen gang ga meg og du noen gang kommer til å være klar til å gi en annen jente. Jeg fortjener noen som ikke vil stoppe å prøve. Jeg fortjener noen som vil elske meg for den jeg er, og jeg fortjener noen som ikke vil la meg kjempe kamper alene gjennom forholdet vårt. Jeg fortjener noen som ikke vil få meg til å gråte meg til søvn, noen som vil være bekymret for å skuffe meg og som ser meg som verdig.

Kanskje du ikke vil legge merke til at jeg er borte. Men du vil føle at det er noe du savner. Du vil savne å ha noen å snakke med, du vil savne å ha noen som aldri gir deg opp, noen som tror på deg, noen du alltid kan regne med. Noen som får deg til å føle deg bra selv når du ikke har det bra, men jeg lover deg at jeg ikke lenger vil være der for deg.

Du vet når de sier at de hardeste kampene er mellom hva hjertene våre ønsker og hva våre hjerner mener vi fortjener? Jeg har valgt min side i denne krigen. Jeg lover at jeg ikke lenger vil være der for deg. Og selv om det gjør så utrolig vondt, er dette et løfte jeg faktisk har intensjoner om å holde.