Det er rart hvordan dagene går men ingenting endres. Plutselig snur du deg rundt, året har passert og alt virker annerledes. De er alle veldig små endringer, så selv du kan ikke føle dem.

Tiden går, du ser tilbake, og du er ikke den samme personen du var i går. Og det er mer enn okei.

Du er ikke ment å være det samme. Du er ment å utvikle deg. Å jobbe med deg selv; ikke å være stillestående og sta. Ting vil aldri endre seg hvis du er slik.

Omfavn endringer – gode som dårlige.
Om du ser deg tilbake, vil du innse at alt skjedde akkurat som det skulle skje. Ting blir alltid verre før det blir bedre. Vi vet det i teorien, men i praksis er det vanskeligere å akseptere.

Ettersom tiden går ubemerket, gjør også de små endringene det, og plutselig har alle de tingene som du trodde skulle holde deg tilbake, forlatt deg – når du trodde det ikke var noen vei ut men så dukket veien du var ment å gå opp fra intet.

Vi alle lærer noe konstant gjennom dette livet. Det er en viss skjønnhet i det.

Det jeg lærte som hjalp meg mest, var å uttrykke mine følelser. Å ikke holde dem inne. At det kommer til å eksplodere etter hvert, og da vil det ikke være pent.

Jeg lærte å stå opp for meg selv. Ikke å senke hodet mitt for noen. Men heller ikke å holde hodet oppe for høyt.

Fordi noe eller noen vil før eller siden slå det ned. Det er best å være ydmyk, men stolt.

Hjertet mitt ble ødelagt, og det helbredet. Jeg trodde det aldri ville bli bra igjen.

Jeg antar at mirakler skjer og at tiden utgjør underverker. Fra dette lærte jeg at jeg fortsatt har mye å lære om mennesker, om kjærlighet, om omstendigheter.

Ikke alt skjedde slik jeg ville det skulle skje. Jeg ville for eksempel ikke bli knust. Hvem ønsker det?

Vi er alle redd for å bli såret. Men, noen ganger er sorg veien til lykke. Jeg visste ikke det heller. Nå gjør jeg det.

Alle de tingene som skjedde med meg gjorde meg dristigere, de gjorde meg sterkere.

Jeg lærte å ta risker. Jeg tror at det har gynt meg mest. Det fikk til å meg vokse. Fordi den eneste gangen du faktisk vokser er når du gjør ting som skremmer deg, som er ubehagelig.

Alle ting du ønsker å løpe bort ifra, bør du løpe mot. Det gjorde livet mitt så mye bedre i hvert segment av det.

Jeg faller – Jeg stiger. Jeg lever – jeg lærer.

Så mange ganger som jeg må. Det gjør meg til hvem jeg er. Jeg liker at jeg har endret meg.

Jeg føler meg mer stolt av meg selv nå. Jeg elsker meg selv mer nå. Alle mine oppturer og nedturer gjør årene verdt å leve.