Når du forlater noen, når du lukker døren til noens liv fra utsiden, når du sier det endelige farvel, ta hensyn til hva du sier. Når du kommer ut av noens liv, velg dine ord med omhu. Fordi, når du sier hva du har å si høyt, går det ikke å ta det tilbake. Det går ikke å si det igjen for å si det rett, fordi den første gangen du sa det, kom det ut feil. Når du sier et endelig farvel, er skaden du gjør permanent, men måten du sier farvel på gjør en forskjell. Måten du sier det på avgjør hvor mye skade du har gjort.
Se, det er den jenta som ser ut som alle andre normale jenter, på utsiden. Hun er pen for noen, for andre ikke så veldig. Hun er morsom og smart for noen, for andre ikke så mye. Noen elsker henne, andre ikke. Hun er god nok for noen, men for andre ikke så mye. Ingenting av dette ville spilt noen rolle om hun bare var god nok for seg selv. Hun var det på et tidspunkt, men ikke nå lenger.
Når noen du bryr deg om viser deg dag for dag at de ikke syns du er god nok, når noen du velger hver dag ikke bryr seg nok til å velge deg, når noen er på toppen av prioriteringslisten, og de dyttet deg ned på deres, uansett hvor sterk du kanskje tror du er, vil det være tider der det hvisker i ørene dine at du ikke er god nok. Og hvis du ikke, ber du dem holde kjeft, hvis ikke noen andre kommer sammen for å vise deg at du er faktisk god nok, vil du bli overbevist om at du ikke er god nok. Dette er nøyaktig hva som skjedde med henne.
Når du prioriterer noen som ikke er bra for deg, er det dømt til å ende opp dårlig for deg. Når du velkommer noen i livet ditt som ikke vet hva de skal gjøre med din godhet, er du dømt til å bli nedbrutt av denne personen. Og dette er nøyaktig når alt gikk til helvete for henne.
Hun føler at hun mistet kontrollen over livet hennes. Hun hater å våkne opp om morgenen og bli nedslått av sine egne tanker. Hun hater sine demoner, men hun har ingen anelse om hvordan hun kan bli kvitt dem. Som om hun ikke ønsker å være normal. Men hvordan får du tilbake til det normale når det du gjør er liksom aldri bra nok?
Hun har ingen styrke lenger til å bekjempe de hindringer som hun møter på veien. På èn måte, uansett hva hun gjør, er det enten feil eller ikke godt nok. Ting går aldri hennes vei, og alt som kan gå galt, går da galt. Når du stadig blir nedslått av livet har du ingen styrke til å komme tilbake igjen og kjempe. Hun bestemte seg for å legge seg ned og la alt gå til helvete fordi hun trodde at det er der alt har ledet likevel.
Hun klandrer seg selv for hver person som forlater henne. Hun spør seg selv om det er noe hun kunne ha gjort for å unngå det. Hun spør seg selv hva det var som gjorde at dem gikk i fra henne. Ville hun vært bedre i dag om hun hadde ledd mer eller om hun hadde gjort alt de sa? Ville de ha blitt da?
Hun kan ikke huske sist gang noen prioriterte henne. Hun er den som alltid setter folk før seg selv. Hun gav alltid alt, det beste av henne, men det virket som om det var noe folk ikke brydde seg nok om, så de la ikke merke til det. De har ikke lagt merke til hennes innsats, alt hun ‘gav opp’ for å behage dem og Gud vet hva annet. Ingen brydde seg nok til å legge merke til at hun var den som fortjente alt, men fikk ingenting.
Hun finner neppe styrken til å gjøre det på egen hånd. Hun kommer neppe til å få seg selv ut av dette mørke stedet på egen hånd. Og du må innrømme – vi alle trenger litt hjelp fra tid til annen. Vi ble ikke født til å leve våre liv på egen hånd. Noen ganger trenger vi en liten påminnelse om å innse at vi er faktisk bra nok. Hun trenger en liten påminnelse om at det hun tenker om seg selv er for det meste bare i hodet hennes.
Hun trenger noen til å påminne henne om at hun aldri kommer til å være nok for visse personer. Men det er OK. Hun trenger å bli minnet på at hun kommer til å være mer enn nok for de rette menneskene.
Hun trenger å bli påminnet om at i livet, kan du ikke stoppe dårlige ting fra å skje, men at hun tar ansvar for hvor mange av de dårlige tingene som skjer, får lov til å påvirke henne.
Hun trenger å bli påminnet om at selv om dårlige dager ikke synes å ha en ende, vil det alltid være et lys i enden av tunnelen, og at alt hun sliter med i dag, vil bli glemt i morgen. Fordi ingenting av det vil huskes 24 timer fra nå.
Hun trenger noen til å minne henne på at ikke alle hun liker er nødvendigvis bra for henne. Bare fordi en god person liker noen betyr ikke det at noen er automatisk bra for deg. I de fleste tilfeller er det motsatt. Gode mennesker tiltrekker giftige folk hele tiden. Fortell henne dette. Fortell henne alt dette.
Påminn henne om hennes gode sider. Fortell henne hvor mye hun betyr for deg. Fortell henne at det er mer til livet og mer til folk enn hun lar seg selv tro akkurat nå. Vær hennes skulder å gråte på. Vær snill mot henne akkurat som hun har vært god mot alle andre.
Vis henne at hun faktisk er bra nok. Hun trenger bare en liten dytt for å komme tilbake på sporet. Jeg lover deg, en dag, vil du være glad for at du gjorde dette. Fordi en dag, når hun er helt seg selv igjen, vil du se hennes fantastiske side, og du vil takke Gud for at du var der for henne i hennes dårlige dager, og at du får leve med henne på hennes gode dager. Fordi det kommer til å være verdt det og verdt kampen.
