Jeg føler at jeg aldri har vært mye av en forfatter når det kommer til boken om mitt eget liv. Jeg var mer av en leser. Jeg vil heller lese og følge handlingen. Jeg har aldri hatt nok mot til å ta en penn i egne hender og skrive selv.

Det er derfor jeg begynner nå. Jeg begynner å skrive nytt kapittel i livet mitt. Jeg er sikker på at det kommer til å bli en god en. Skrevet i min stil, og til min egen smak.

Jeg ønsker å forlate alle de tingene som dro meg ned og all min emosjonelle bagasje i kapitlene i en bok med tittelen ‘FORTID’. Jeg vil aldri lese den igjen.

Den nye boken heter ‘NÅ’, og dette nye kapittelet – konsentrert om hvor jeg er nå, og hva jeg gjør nå – vil avgjøre min fremtid.

For det første vil jeg ikke være i dvalemodus mer. Jeg er ferdig med å sove. Jeg gjorde det så lenge at jeg var ikke engang klar over det. På tide

å våkne. Jeg sov ikke bokstavelig talt. Jeg lot livet gå sin gang uten å delta i det. Jeg mistet all kontroll over livet mitt.

Dette nye kapittelet begynner med en mer våken meg. Jeg kommer til å ta ansvar. Jeg kommer til å ta mine egne avgjørelser, mine egne sjanser og finne mine egne retninger. Deretter, gode eller dårlige beslutninger, kommer jeg til å stå bak dem og aksepterer utfallet.

Jeg vet at ikke alt kan være under min kontroll. Så, uansett hva som skjer, skjer. Men, det kommer til å skje fordi jeg sa det.

Denne gangen skriver jeg med blanke ark. Dette nye kapitlet får knapt noen forbindelse til fortiden. Noen ganger kan jeg reflektere over de feilene jeg gjorde i fortiden. Ikke for å angre på dem. Jeg er så ferdig med å angre på ting.

Jeg er takknemlig for de feil jeg har begått. De fikk meg til å vokse. De fikk meg til å gjenoppdage meg selv. Jeg kommer til å huske dem bare så jeg ikke gjentar dem.

Jeg skriver det for meg og meg alene. Jeg gjør alt fra nå av for meg. Jeg er ferdig med å gjøre ting som andre forventer eller ønsker fra meg. Likevel, kommer jeg til å ha et åpent sinn.

Når noen ønsker å snakke med meg eller gi meg råd, kommer jeg til å lytte. Jeg kommer til å snakke mindre og lytte mer. Det er den eneste måten jeg vil lære noe på.

Jeg vil se om deres råd passer meg, og om jeg kan få noe ut av det. Til slutt, så kommer alt til å være min beslutning.

Giftige folk har ikke lov til å være med i dette kapitlet. De var med i det siste kapitlet og det er nå lukket. Jeg er ferdig med all toksisitet av noe slag. Min tid er verdifull, og jeg ønsker ikke å bruke den på folk som tapper min energi.

Jeg gleder meg til å møte nye mennesker i livet mitt. Jeg vil holde dem nær meg om de returnerer de gode vibbene jeg gir dem.

Det nye kapitlet handler om positivitet. Jeg er takknemlig for alle de positive menneskene jeg har i mitt liv. De ga meg all den kjærlighet, støtte og forståelse en person trenger i livet sitt. De vil bli med meg til mitt neste kapittel.

Dette kapittelet sier: ‘Gå for det!!!’

Jeg kommer til å være modig og ta risker. Jeg vil ikke overtenke mulige utfall. Jeg vil gjøre alle de tingene som skremmer meg først, fordi de er verdt det. Jeg kommer lære mest fra dem, i enhver forstand.

Noen ganger er det bare å begynne å skrive et nytt kapittel, kanskje i en helt ny bok. I en ny by eller en ny sinnstilstand.

Fordi hvis du leser om de gamle kapitlene, vil ingenting endres i fremtiden. Livet vil forbli det samme og du vil ikke gå fremover – du vil stå fast.

Det er derfor jeg sier velkommen til det nye kapittelet. Med åpne armer, og alt håp i hjertet mitt.