Hva kan jeg si for å få deg til å innse at du ikke var grunnen til at han forlot deg? Det var ikke fordi du maste på ham eller fordi du var dårlig i senga. Det var ikke fordi du var dårlig, eller uhøflig, eller fylt med sjalusi i feil øyeblikk.

Det var ikke fordi du ikke var attraktiv, eller fordi du ikke var sexy, eller like leken eller uskyldig som andre jenter. Han forlot fordi han ville, fordi han ikke fortjener den personen du er, fordi han ikke kunne håndtere hvordan det var å date, kysse, eller få kjærlighet fra noen som ikke var en drittsekk.

Han forlot deg fordi du er den type kvinne som fikk ham til å arbeide, en som utfordret ham, en som stilte spørsmål, en som sa ifra, og en som hadde en stemme, som han ikke var klar for å høre. Hans resonnement om hvorfor han forlot deg vil få deg til å lure på hvor du gjorde noe galt, men det er hans feil, ikke din.

Du har ikke kontroll over hans usikkerhet. Du er ikke ansvarlig for å fikse hans giftige fortid og du fortjener ikke å håndtere konsekvensene av hans uro.

Du er ikke å klandre for hvordan han håndterer giftigheten fra hans barndom, tidligere forhold, eller om noen har såret ham. Du er ikke ansvarlig for å fikse hans usikkerhet når han bruker den som en unnskyldning for å mishandle deg, å bagatellisere deg, for å vanære deg.

Han vil prøve og prøve og prøve å overbevise deg om at du trenger ham, at du tilhører ham, men du er ingens eiendom. Han kommer til å le når du føler for å gråte, og han vil vri dine ord til det punktet hvor du dessverre begynner å tro på dem. Han vil såre deg med ord og med bedrag.

Han vil gjøre narr av kjærligheten du har i ditt hjerte, den samme kjærligheten som gav ham en sjanse, den samme kjærligheten som vendte det blinde øyet til alt han gjorde mot deg, den samme kjærligheten som gjorde at du følte det fremdeles var noe bra i ham.

Du er ikke grunnen til at han bestemte seg for å forlate deg. Du er ikke grunnen til at han var ulykkelig, fordi han vil være ulykkelig med neste kvinne også, og den neste, og den neste etter det, fordi han aldri vil finne fred til å være fornøyd nok med seg selv.

Du er ikke grunnen til at han er knust.

Vær din egen ressurs for lykke. Vær din egen grunn til å våkne opp om morgenen, for å møte dagen og kick ass mens du gjør det. Jeg lover deg, til slutt vil disse sårene og arrene blekne. Som mine gjorde til slutt.

Etter hvert vil han visne inn i bakgrunnen. Han vil bli skrekkhistorien du sparer for en regnfull natt eller sparer med å fortelle til din datters første break-up, når hun ikke klarer å innse at fyren som nettopp slo opp med henne minner deg om denne personen du pleide å elske i alle disse år for lenge siden.

Og senere i livet, vil du innse at ingenting har egentlig endret seg. Han vil fortsatt være ulykkelig og usikker på hvordan han skal håndtere den type kjærlighet du prøvde å tilby ham. Han tror ikke han er fortjener det fordi i hele hans liv har han kjempet mot selve definisjonen av det.

Minnene om hvem han var og hva han gjorde og hvordan han fikk deg til å føle vil ikke definere deg for alltid. Jeg kan forsikre deg om det.