Du har vært igjennom noen tøffe tider. Faktisk, tøffe tider beskriver det kanskje ikke godt nok. Du har vært gjennom helvete. Hva du opplevde kan helt klart bli sammenlignet med helvete.

Kanskje det er noen andre jenter eller andre kvinner som har vært igjennom noe lignende, og kanskje de er de eneste som kan forstå deg. Du vet, det som skjedde med deg ligner ikke noe annet noen andre noen gang har vært igjennom. Det vil være noen likheter mellom noen historier såklart, men det er ingen som er helt like.

Dette er hvorfor det gjør enda vondere å fortelle din historie. Dette er hvorfor hjerte ditt knuses enda mer når de sier at de forstår deg, men ender opp med å klandre deg for at du tillot deg selv å “bli værende” så lenge.

De forstår ikke hvordan det er, hvordan kan de? Dersom de ikke har opplevd det selv, dersom de ikke har vært i hodet ditt eller ikke har kuttet hjerte ditt åpent for å se hva som er i det og dersom de ikke har sett inn i sjelen din for å se mengden av frykt du følte, kan de umulig forstå hvordan og hvorfor du ikke forlot han tidligere.

Du var overbevist om at du ble elsket, at å være involvert med han ville være den største turen i livet ditt. At med han ville du få oppleve en kjærlighet ut av denne verden. Du ble fortalt hvordan du var spesiell og at du var alt han hadde vært på utkikk etter. Du ble lovet evig kjærlighet, men alt du fikk var et evig helvete.

Du visste aldri hva du gikk med på. Du håpet for det beste såklart, men endte opp med å få det verste. Ikke lur deg selv ved å si at du kunne ha vært smartere og mer forsiktig. Du kunne ikke det. Fordi hjerte ditt og hjernen din ble aldri programmert til å legge merke til noen som var god på å forkle seg – han var en ekspert på dette området.

Det virket som at han var en god og kjærlig fyr. Han gjorde alt riktig. Det virket for godt til å være sant. Han overbeviste deg om at han var det beste du noen gang ville få og at han virkelig brydde seg. Det var virkelig litt av et skuespill han fremførte for å få deg til å falle for han. Og så fort du var hans, forandret han seg.

Han forandret seg ikke på alle områder med en gang. Han begynte å forandre seg litt etter litt. Han skiftet en ting om gangen fordi han ville at du skulle bli vandt til smerten litt etter litt, slik at når du fikk se hans sanne ansikt, ville du ikke bli overrasket. Han hadde funnet ut av alt. Han hadde sin langvarige plan klar.

Han gjorde alt han kunne for å fange deg i sitt nett og leve av smerten din. Han visste at du aldri ville forlate han fordi du ikke var en slik person. Du forlater aldri de du elsker, uansett hvor mye de sårer deg.

Du gir aldri opp. Du er den typen som kjemper til du ikke kan puste mer og det er akkurat hva han regnet med. For så lenge har du spurt deg selv hva det var du gjorde galt. For så lenge har du gjenfortalt minner i hodet ditt for å se hva som kunne ha blitt gjort annerledes for å gjøre ting riktig. Men det var ikke noe annet du kunne gjøre for å endre ting, siden han ville at alt skulle gå galt for deg likevel.

Det verste er ikke at du ikke kunne gi slipp. Det verste er at du til og med slet etter det var slutt. Det verste er at det fortsatt var noen spor av kjærlighet for han i deg, når han var ferdig med deg. Det tok deg en stund å rømme fra han, men det tok deg enda lenger å akseptere sannheten og det du har vært igjennom for å gi slipp på følelser som strømmet igjennom deg.

Men selv om du rømte fra hans giftige nett, hadde de giftige følelsene blitt stemplet på deg mye lengre enn du hadde håpet at de ville. Du fortsatte å unnskylde deg for alt sammen, til og med når du visste at du ikke hadde gjort noe galt.

Du fortsatte å tenke at alt det dårlige som hadde skjedd var din feil, selv om halvparten av tingene ikke hadde noe med deg å gjøre. Du var for redd til å snakke ut, du var for redd til å vise dine følelser eller å engasjere deg med noen. Følelsene han fortsatte å projisere på deg mens dere var sammen ble boende i deg lenge etter han var ferdig med deg.

Nå som alt er over klandrer du fortsatt deg selv, men jeg lover deg at ingenting av det som har skjedd var din feil.

Han var altfor slu for deg til at du i det hele tatt la merke til at noe var galt. Så det var ingenting du kunne ha gjort anderledes. Slutt å klandre deg selv for alt som har skjedd, fordi det er ikke din feil.

Du må slutte å se på deg selv som et offer når du ser deg selv i speilet. Fordi du er ikke et offer. Du er en overlever. Du overlevde helvete, husk dette. La det gjøre vondt før du helbreder deg selv.

Okei så du er litt knust nå, men er ikke vi alle det? Okei så du er fortsatt redd, men er vi ikke alle litt redde? Ingenting av dette betyr at historien din avsluttes her. Det er hvor det starter. Fordi den eneste veien fra bunnen er oppover.

Så stopp med å rømme fra fortiden. Stopp med å løpe vekk fra det som har skjedd. Slutt med å klandre deg selv og være slem mot deg selv for hva du har gått igjennom. Vær stolt over at du fortsatt står etter helvete du har vært igjennom og ikke vær skamfull over sårene og arrene dine fordi de er bevis på kamper du måtte kjempe og bevis på at du er en sann kriger.

Det er lys i enden av tunnelen, du må bare være tålmodig nok og du vil kunne se lyset. Det er en lys fremtid som venter på deg, men du må stoppe å stå på det samme stedet og begynne å gå videre mot den.

Vet du hva en berømt poet engang sa? Han sa: “Såret er stedet hvor lyset kommer inni deg”. Du er ikke ødelagt, du er full av steder hvor lyset kan komme inn. Husk dette!