Blant annet er de første ordene vi lærer oss “Hallo” og “Hade” der de aller fleste husker på å si hello når de entrer livet ditt, men for en eller annen grunn glemmer de å si hade på veien ut.

Vet du hva som skjer når noen forlater livet ditt uten å si hade? Vel, hvis du noen gang har blitt etterlatt på denne måten, vet du det kanskje.

Når noen drar uten å si hade er det vanlig å bli knust. Kanskje det at de drar ikke gjør like vondt som å vite at noen ikke lenger vil være med deg og at de ikke har guts nok til å si til deg hva som egentlig gikk galt. Med det går du hele livet og lurer på hva som egentlig gjorde at de dro.

Når mennesker først ankommer livet ditt, møter de deg med et selvsikkert hallo. Deres hallo er så sterk og så fantastisk og det gir et godt førsteinntrykk om at personen har kommet for å bli. Gjennom hele perioden dere tilbringer sammen, vil de at du skal være overbevist over hvor ren deres kjærlighet er og at de vil gjøre alt for deg. Og når det går opp for dem at det er på tide å ende eventyret, drar de uten et ord. De drar som de største feigingene som de er. Mennesker som drar uten et ord er de største feigingene i denne verden.

Når noen går ut av livet ditt uten et ord, spesielt hvis personen var noen som ga et løfte om å bli, vil du ikke kunne klare å slutte å tenke på hva som egentlig gikk galt. Når noen forlater deg uten å gi et ordentlig farvel, vil du fortsatt bli igjen for å vente på svar selv om du vet bedre. Du sitter igjen med en håndfull av spørsmål som aldri vil bli besvart.

Og ingenting er verre enn å ha spørsmål vi ikke kan få svar på. Når mennesker drar uten et ord, fortsetter vi å vente på en forklaring for hvorfor ting endte som de gjorde. Den verste delen med dette er disse to spørsmålene: “Kan jeg gå videre?” og “Hva om han kommer tilbake?”

“Kan jeg gå videre?” – Når du blir etterlatt lurer du på om du har lov til å gå videre med livet ditt. Du vil ikke være den dårlige i denne historien, du vil ikke gi slipp på kjærligheten så enkelt og vil ikke være den som ender den heller, fordi å gå videre vil bety at du har funnet fred med å ikke ha han og du føler deg ikke helt klar for dette enda.

“Men hva om han kommer tilbake?” – Øyeblikket noen nye dukker opp i livet ditt lurer du på om det er rett å engasjere seg i en ny historie når den gamle aldri fikk en avslutning. Det er en mulighet for at han vil komme tilbake og hva gjør du da? Så du trekker deg tilbake med en gang.

Du føler at du er utro fordi det føles som at det forrige eventyret aldri tok slutt. Og du savner han så mye fordi du venter på noen som gikk videre i det øyeblikket han forlot livet ditt. Den gamle historien endte for lenge siden, uansett om du fikk ditt siste farvel eller ikke.

For han er det nemlig over, og det er kun du som sitter igjen og ikke gir deg selv sjansen til å gå videre. Du fikk ikke forklaringen du trengte for å gå videre og ble hengende igjen. Det er stygt og gjør vondt og er fullt av usikkerheter og du fortjente ikke å bli etterlatt uten et farvel, men du kan ikke forandre fortiden. Du burde ikke slå i veggen for å håpe at døren til avslutningen til eventyret deres vil helt plutselig vise seg.

Dersom han hadde mot til å si hallo til deg, vil han ha mot nok til å ta farvel også.

Du viser ikke at du er modig ved å hoppe utfor en klippe eller å kjøre bil i 130/km i timen. Du viser at du er modig ved å se personen som du lovte å elske rett i øynene og si til dem hva du virkelig føler. Du ser personen i øyet og sier at du drar. Du forklarer hvorfor ting ikke fungerer og er ærlig om valget ditt. Du sender ikke miksede signaler.

Det er ingen “gå tilbake til hverandre”, det er ingen “hva om”, det er ingen falske forhåpninger om at kanskje ting blir bedre og at dere vil finne tilbake til hverandre i fremtiden.

Du samler mot nok til å anstendig gå videre og å gi en anstendig avslutning til historien. Alt annet er bare kylling-levert.

Så når en mann er feig, når han drar uten et eneste ord, når han ikke kan gi deg hva du trenger, vær et større menneske enn han. Istedenfor å være redd for å gå videre, istedenfor å vente på feigingen, han som dro fra deg uten å komme med noen som helst forklaring – vær den som setter punktum.

Istedenfor å være redd for å gå videre, istedenfor å vente, aksepter at det som var mellom dere nå er over.

Istedenfor å rømme fra å akseptere sannheten, vær den modige i denne historien og tillat deg selv å ikke vente lenger.

Vær den som sier farvel for dere begge og gå videre med livet ditt. Det vil være den beste hevnen og det vil være den beste tingen du noen gang har gjort for deg selv.