Hjernen min jobber overtid om dagen. Jeg kan ikke engang sove riktig fra all oppstyret. Jeg spiller hvert eneste øyeblikk om igjen i hodet mitt og analyserer hver samtale vi hadde. Jeg vet, ubrukelig, men jeg klarer ikke å blokkere tankene mine. Selv om jeg de fleste ganger virkelig har hatt lyst til å gjøre det.
Alle mine tanker handler om det samme spørsmålet: “Hvorfor var jeg ikke bra nok?” Uansett hvor mange ganger jeg spiller ting tilbake i hodet mitt, er jeg fortsatt ikke i stand til å finne ut hvor det egentlig gikk galt, fordi jeg var sikker på at jeg hadde gjort alt riktig.
Det virket så veldig simpelt og enkelt. Alle ingrediensene som trengs for et vellykket forhold var allerede der. Alt var ment til å gå riktig dersom det var kjærlighet. Dersom du ga alt du hadde og kun var deg selv. Dersom du var modig og stolte på personen du var med. Dersom du var klar til å gjøre et kompromiss. Dersom du levde i øyeblikket og og ga ditt beste ville det til slutt fungere.
For en eller annen grunn gjorde det aldri det, og jeg hater det. Jeg hater at uansett hva jeg gjorde, var det ikke godt nok.
Jeg prøvde å være troverdig mot meg selv og jeg aksepterte deg for den du virkelig var. Og la oss være ærlige, du var ikke den snilleste personen å være med, men jeg elsket deg likevel. Du hadde dine øyeblikk der du ville gi meg alt du hadde og andre øyeblikk der du ville trekke deg så hardt unna at det ble helt umulig å få tak i deg. Likevel var mine følelser og holdninger mot deg de samme.
Et lykkelig øyeblikk med deg ville overvinne alel dårlige. Det gjorde meg sterkere. Det gjorde at jeg ville prøve hardere. Det gjorde at jeg ville ha mer og mer av disse øyeblikkene. Så derfor ville jeg heve spillet. Jeg ville heve det for å bli den beste versjonen av meg selv.
Jeg hadde noen dårlige dager også. Mine følelser ville løpe løpsk. Jeg ble noen ganger sint, skuffet, redd og tvilsom; alt i alt var jeg trist. Dette var helt normalt i mine øyne, det måtte være slik. Det er slik livet er, ting skjer og du må finne den beste måten å takle dem på. Du hadde også dårlige dager. Du hadde til og med forferdelige dager og jeg så på dem som uunngåelige, noe jeg måtte hjelpe deg igjennom.
Jeg hadde alltid ryggen din. Når alle odds var i mot deg, når stormen kom rasende inn i livet ditt, stod jeg fortsatt med deg slik jeg gjorde på alle lykkelige solskinnsdager.
Jeg var der for å støtte deg og tro på deg selv om du nesten aldri var der for meg.
Jeg hadde ikke en oversikt over hvem som ga mest. Jeg ga det beste av meg. Jeg ga alt av meg, uselvisk, uten å forvente noe tilbake. Jeg var lykkelig når jeg gjorde deg lykkelig. Smilet ditt var alt jeg ville ha tilbake for innsatsen min.
Kanskje jeg burde ha holdt en oversikt over tingene du gav tilbake til meg. Kanskje det var der alt gikk galt. Jeg konsentrerte meg om deg og dine følelser, konsentrerte meg om å gjøre deg glad at jeg rett og slett forsømte meg selv. Jeg mistet meg selv ved å elske deg.
Jeg tror virkelig at det er den eneste tingen jeg gjorde galt. Ikke en gang du kunne finne gode nok grunner for å la meg gå idet helvete brøt løs, og du bestemte deg for å ende alt som var mellom oss. Jeg hater at du forlot på denne måten – med ingen forklaring som var god nok til å hjelpe meg å sove bedre om kvelden.
Jeg hater at du ga opp så lett. Jeg hater at du fikk meg til å føle at jeg kastet bort tiden min på deg. Som om jeg kastet bort tiden min på kjærlighet som var ensidig, fordi jeg forstår nå at det var kun jeg som gjorde alt. All kjærligheten vi hadde i forholdet vårt kom fra meg og jeg kunne ikke elske for oss begge.
Jeg hater at du fikk meg til å føle meg verdiløs. Jeg hater at jeg har denne hatfølelsen inni meg. Jeg hater at du fortsatt er hovedtanken min gjennom dagen, fordi det lar meg ikke puste ordentlig. Jeg håper at det snart vil passere.
Det gjør så utrolig vondt å dele alt med noen og kun få smerte tilbake. Men hvem skulle tro at smerte gir deg viktige leksjoner. Og gjennom denne smerten innser jeg sakte men sikkert at uansett hva jeg gjorde, rett eller galt, ville det aldri ha vært nok. Fordi å gjøre alle de riktige tingene betyr ikke noe dersom personen man gjør det for ikke er den rette.
