Jeg vet hva du går gjennom. Jeg vet fordi jeg har vært der selv. Et eller annet sted skle livet bort fra hendene dine. Det utrangerte deg.

Uansett hvor hardt du prøvde å vinne løpet, var livet alltid to skritt foran deg. Alt begynte å være for stressende og overveldende, og du mistet deg selv et sted midt i oppstyret.

Du begynte å føle deg forvirret og trist uten grunn. Livet var på vei og du sto stille, for hjelpeløs til å gjøre noe for å stoppe tiden når du var glad. Lyset som gjorde livet ditt verdt å leve, var plutselig slukket.

Du hadde ikke styrken til å stå opp om morgenen. Du hadde ingen motivasjon til å gjøre noe som helst. Du sitter fast i en endeløs sirkel , sliter med å finne et smutthull som tar deg ut, men det finnes ingen. Eller så kan du bare ikke finne det.

Du begynte å unngå vennene dine fordi du vil spare dem for det ustabile humøret ditt. Selv om du sliter med å holde de giftige følelsene inni deg, er det klart for folkene rundt deg at noe ikke er helt rett. Uansett hvor hardt du prøver å gjemme det, så er det alltid der, spiser deg levende.

Hør på meg!
Selv om ting er litt rart akkurat nå, vil du finne ditt sanne selv igjen. Det var aldri borte. Det er bare “feilplassert”. Du kommer til å komme på rett spor igjen, og du vil endelig komme i kapp med livet. Du må bare være tålmodig og du må ikke gi opp! Jeg vet at det er vanskelig, men jeg har vært der og jeg overlevde – hvorfor skulle ikke du?

Slapp av. Gjør hva du føler for. Ikke overtenk ting. Det er det som gjør deg mer engstelig enn du allerede er. Slutt å slåss mot livet og la det ta deg hvor som helst. Du er allerede utilfreds med livet ditt, så hva kan skje for å få deg til å føle deg enda verre? La meg fortelle deg; ingenting! Så snart du innser det, vil lykken din begynne å forandre seg.

Det spiller ingen rolle om du tror på Gud eller ikke, men du vet sikkert at det finnes noe høyere og større enn oss alle. Noe som har kontroll over oss. Noe som blander seg med våre liv. Noe som byrder oss og noe som gjør oss lykkelige. Alt dette kommer av en grunn.

Kanskje må du komme til bunnen av stormen for å kunne å sette pris på solens varme. Kanskje er alt som skjer med deg en vei som fører deg til noe annet – et bedre sted. Og det er opp til deg om du vil stoppe og gå deg vill eller fortsette å marsjere frem til lyset.

Du må huske at ingenting varer for evigt. Tenk tilbake og prøv å husk de øyeblikkene når du var trist, deprimert eller bare utslitt. Husker du? Hva kom opp i tankene dine? Husker du detaljene?

Sannsynligvis ikke fordi de er begravet i fortiden. De varte og forsvant, men du er fortsatt her. Du kom ut som en vinner. Du vil gjøre det denne gangen også. Du har bare glemt hvor sterk du egentlig er.

Ikke vær redd, en dag vil du komme tilbake i kroppen din.

Du vil få tilbake kontrollen over livet ditt.
Du vil le.
Du vil være den personen du en gang var.

Til slutt , gjør vi alle det.